Ferien nærmer seg – hvilke regler gjelder for ferien i disse uvanlige tider?

Det er som tidligere år et sikkert vårtegn når arbeidsgiver begynner å planlegge feriekabalen. Ferieønsker skal besvares og ferieuker skal fordeles. Årets kabal blir ekstra vanskelig for arbeidsgiver grunnet den spesielle situasjonen koronaviruset har medført.

Ferie og feriepenger er viktig for arbeidstakerne. Det er derfor ikke rart at mange ansatte lurer på hvilke rettigheter de har i denne uvanlige tiden – spesielt dersom man er permittert eller sagt opp. Her tar vi deg derfor gjennom reglene som gjelder ferie og feriepenger.

Vi har også tidligere skrevet artikler om hvilke regler som gjelder for permittering som følge av koronaviruset:

Hvilke regler gjelder?

Den spesielle tiden vi nå er inne i på grunn av koronaviruset innebærer i utgangspunktet ingen endringer i reglene hva gjelder ferie. Det er ferielovens vanlige regler som gjelder.

Mange virksomheter blir likevel sterkt påvirket av den samfunnsmessige dugnaden om delvis nedstengning. Arbeidsgiver og arbeidstaker oppfordres derfor til å finne løsninger på de utfordringene som kan oppstå knyttet til årets ferieavvikling – gjennom dialog og avtaler.

Permitterte – kan arbeidsgiver bestemme når ferien skal tas?

Hovedregelen er at ferie skal avvikles som normalt, selv om arbeidstakeren er permittert. Det gjelder således ikke egne regler for permitterte her.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver og arbeidstaker skal forsøke å bli enige om tidspunktet for ferie. Blir man ikke enige om når ferien skal avvikles, kan arbeidsgiver bestemme ferieperioden.

Selv om arbeidsgiver er den som bestemmer til syvende og sist, må arbeidsgiver ta sine beslutninger innenfor visse rammer. Den ansatte har rett til tre ukers samlet ferie i hovedferieperioden, dvs. i perioden fra 1. juni til 30. september. Restferien, dvs. en uke og en dag, har den ansatte rett på at gis samlet innenfor ferieåret. Utover dette har ikke arbeidstakeren krav på å få ferie på et bestemt tidspunkt.

Arbeidsgiver bør i god tid før ferien diskutere tidspunktet med den enkelte arbeidstakeren eller med den tillitsvalgte. Arbeidstakeren kan kreve å få beskjed om tidspunktet for ferien senest 2 måneder før ferien begynner, så lenge ikke særlige grunner er til hinder for dette. Omstendighetene rundt korona kan være en slik grunn.

Mange virksomheter gir også de ansatte en rett til en femte ferieuke. Denne er ikke regulert av ferieloven, men kan følge av tariffavtale eller arbeidsavtalen. Hvis ikke noe er avtalt, fastsetter arbeidsgiver tidspunktet for den ekstra ferieuken. Det er praksis for at denne uken legges til uker hvor det normalt avvikles ferie eks. i løpet av sommeren, i forbindelse med høytider eller skolens ferier.

Er det allerede avtalt en ferieperiode – skal denne avtalen følges. Dette endres ikke selv om man blir permittert etter at avtalen om ferie kom på plass.

Den ansatte kan altså ikke kreve at avtalte feriedager utsettes. Arbeidsgiver og den ansatte kan eventuelt bli enige om at ferien utsettes.

Kan arbeidsgiver på egen hånd endre et ferietidspunkt som er fastsatt?

Flere arbeidsgivere har ønsket at de ansatte skal ta årets ferie tidligere enn vanlig. Tanken er at virksomheten på den måten kan unngå å permittere arbeidstakerne, samtidig som at det er arbeidskraft tilgjengelig når forholdene forhåpentligvis har normalisert seg utover sommeren.

Arbeidsgiver har imidlertid begrensede muligheter til å endre tidspunktet for avtalt ferie som arbeidstakeren har fått beskjed om. Det er ikke tilstrekkelig at det har skjedd noe uforutsett, som for eksempel korona-nedstengning. Den avtalte ferieperioden kan kun endres dersom koronasituasjonen fører til vesentlige problemer for virksomhetens videre drift og det ikke er andre ansatte eller vikarer som kan jobbe i perioden.

Endringer i avtalt ferietidspunkt må drøftes med den ansatte. Arbeidstakeren kan kreve de dokumenterte utgiftene som endringen av ferieperioden medfører dekket av arbeidsgiver, for eksempel avbestillingsgebyrer og lignende.

Feriepenger når man er permittert

Når arbeidstakere som er permittert tar ferie, skal arbeidsgiver utbetale feriepenger som normalt. Utgangspunktet er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Deles ferien kan feriepengene fordeles tilsvarende.

Feriepengene skal dekke lønnsbortfallet i ferien, arbeidstaker mottar derfor ikke dagpenger i ferieperioden. Siden avvikling av ferie påvirker dagpengeutbetalingen, må arbeidstakeren informere NAV om dette.

Etter reglene om permittering kan arbeidstaker maksimalt være permittert i 26 uker, og har tilsvarende rett på dagpenger i disse ukene. Avvikler arbeidstaker ferie i denne perioden, vil perioden for dagpenger forlenges tilsvarende.

Ferie i oppsigelsestiden

Om arbeidsgiver kan velge å legge ferien til oppsigelsestiden avhenger av hvor lang oppsigelsestiden er – så her kan man sjekke ansettelsesavtalen hvor dette står.

Er oppsigelsestiden 3 måneder eller lengre, kan arbeidsgiver velge å legge ferien til oppsigelsestiden. Det betyr at ferien og oppsigelsestiden kan løpe samtidig. Dersom oppsigelsestiden løper i juni, juli og august, vil juli måned i tillegg være feriemåned. Arbeidsgiver trenger da ikke betale lønn for juli måned – feriemåneden dekkes av de opptjente feriepengene.

Er oppsigelsestiden kortere enn 3 måneder kan ikke arbeidsgiver kreve at den ansatte tar ferie i oppsigelsestiden. Det betyr at oppsigelsestiden ikke begynner å løpe før etter ferien er gjennomført. Dersom det i forkant av oppsigelsen er avtalt tidspunkt for ferien og denne faller sammen med tidspunktet for oppsigelsestiden, kan den ansatte motsette seg at ferien avvikles.


Coronavirus

Coronasituasjonen for arbeidslivet – viktige endringer fra regjeringen – oppdatert 19. mars 2020

Det meldes stadig om nye konsekvenser av coronaviruset (SARS-CoV-2), og myndighetene kommer løpende med nye anbefalinger, tiltak, herunder endringer i viktig regelverk for arbeidslivet. Her tar vi deg derfor gjennom reglene som gjelder for permittering mv. og de endringer som er gjort som følge av coronaviruset per dagens dato.

Hva er permittering?

Permittering er en midlertidig ordning, som innebærer at arbeidstakeren midlertidig fritas fra sin arbeidsplikt. Arbeidsgiver blir samtidig fritatt for sin lønnsplikt. Hel permittering betyr at arbeidsplikten bortfaller helt, mens en delvis permittering innebærer en reduksjon av arbeidstiden.

Ved en permittering består arbeidsforholdet fortsatt, og arbeidstaker har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringsgrunnen faller bort og arbeidsgiver gir beskjed.

Når kan en arbeidsgiver benytte permittering?

Det er sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Årsaken må være mangel på arbeid (oppdrag), eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse og innrette seg etter. Det er en rekke situasjoner som kan medføre saklig permitteringsgrunn, typisk ordremangel, råstoffmangel, naturkatastrofer og lignende.

Dersom coronaviruset medfører manglende underleveranser eller redusert etterspørsel, vil det være saklig grunn for å permittere. Det er nettopp slike situasjoner permitteringsadgangen er ment å omfatte.

Hvem kan permitteres?

En utvelgelse av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, må gjøres ut fra en helhetsvurdering av saklige kriterier og en forsvarlig vurdering av situasjonen. Her vil arbeidsgiver måtte vurdere hva som er riktig og rimelig for bedriften og den ansatte ut fra en vurdering av bedriftens behov, ansiennitetshensyn, faglige kvalifikasjoner, sosiale og personlige forhold som gjør seg gjeldende for den enkelte og økonomiske hensyn for øvrig.

I forbindelse med coronaviruset vil det som regel være riktig å legge ekstra vekt på å beholde faglige kvalifikasjoner i virksomheten, men det kan også være nødvendig å ta hensyn til at noen arbeidstakere rammes spesielt hardt.

Hvor lenge før må det varsles?

Før arbeidsgiver kan benytte permittering, skal de ansatte normalt varsles skriftlig med en frist på 14 dager. I dagens situasjon vil varslingsperioden i praksis være redusert til 2 dager som gjelder ved uforutsette hendelser. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale kan det foreligge særskilte frister og drøftingsplikt. Drøfting med tillitsvalgte i forbindelse med permittering er, uavhengig av om man er bundet av tariffavtale, god prosess.

NAV ser nå ut til å godta at varslingsfristen ved permittering på grunn av coronaviruset settes ned til 2 dager. Årsaken til at varslingspliktens lengde er satt til 2 dager, bør imidlertid komme klart frem i permitteringsvarselet. Det bør derfor kunne dokumenteres at lavere oppdragsmengde eller driftsstans skyldes coronaviruset, og at dette ikke har vært mulig å vente eller forutse.

Hva skjer med lønnen – ytelser fra NAV?

Arbeidsgiverperioden ved permittering på grunn av coronaviruset er satt ned fra 15 til 2 dager. Det betyr at permitterte vil få full lønn fra arbeidsgiver i 2 dager, etter at permitteringen inntrer.  Permittering inntrer etter at varselsperioden er ute, og da blir man hjemme/helt eller delvis avhengig av om man blir permittert 100 % eller delvis.

Folketrygdens regler om dagpenger ved permittering kommer inn etter utløp av arbeidsgiverperioden ved at arbeidstakeren kan få ytelser fra NAV. Vilkåret om at slike ytelser bare inntrer ved en viss reduksjon av stillingen er lempet ved at det er satt ned fra 50 prosent til 40 prosent. Det innebærer at arbeidstakere med redusert arbeidstid på minst 40 prosent vil ha krav på dagpenger hvis de ellers fyller vilkårene i dette regelverket.

Ventetiden for permitterte som søker dagpenger fra NAV er også redusert. Normalt er ventetiden 3 dager, før man kan få dagpenger under permitteringen. Nå skal man få dagpenger fra første dag under permittering som ikke dekkes av lønn fra arbeidsgiver. I praksis er dette fra dag 3 i permitteringsperioden.

Permitterte arbeidstakere vil motta ytelser fra NAV tilsvarende full lønn i 18 dager. Det er likevel et «tak» slik at inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (ca. kr. 600 000 i årslønn) ikke dekkes av NAV i 18-dagers perioden. Det er normalt krav om minsteinntekt på 1,5G for å ha rett til dagpenger, som nå settes ned til 0,75 G (ca. kr. 75 000 i årslønn). Etter utløpet av 18-dagers perioden vil dagpengene utgjøre 80% av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4% av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G. Dette er en kraftig økning av dagpengeytelsene.

Lengste-perioden for permittering er 26 uker. Etter dette er arbeidsgiver forpliktet til å betale de ansatte full lønn igjen. Eventuelt inntil en ny permitteringsperiode iverksettes, etter varsling mv slik som det er beskrevet foran.

Det ventes at endringer i permitteringsregelverket vedtas i dag 19.mars og at de skal tre i kraft «straks». Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette er midlertidig tiltak, endringer kan forekomme fortløpende.

Andre viktige endringer

Arbeidsgiverperioden for sykepenger ved sykdom som er knyttet til coronaviruset er satt ned fra 16 til 3 dager. Det betyr at NAV skal betale sykepenger fra dag 4 av sykdommen.

Arbeidstakere med omsorg for barn som må være borte fra arbeidet fordi barnehager og skoler holder stengt, og som ikke har mulighet til ha hjemmekontor – vil ha rett til omsorgspenger. Arbeidsgiverperioden for utbetaling av omsorgspenger er satt ned fra 10 til 3 dager i kalenderåret. I praksis betyr det at NAV betaler omsorgspenger fra dag 4. Antall dager man kan få omsorgspenger økes til 20 dager per ansatt, og 30 dager dersom man har flere enn 2 barn.

Arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgiver må betale av lønn og annen godtgjørelse for arbeid, settes ned 4 prosent for april og mai.

Avsluttende merknader

Vi vil oppdatere denne artikkelen i tråd med utviklingen av coronaviruset. Vi oppfordrer alle arbeidsgivere å følge med på de rådene norske myndigheter gir og til å holde seg oppdatert på FHI sine hjemmesider.

Dersom du har spørsmål om hvordan din virksomhet bør håndtere arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til coronaviruset, må du gjerne ta kontakt.