Ny arvelov fra årsskiftet – dette betyr endringene for deg

Den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021 skal være bedre tilpasset hvordan vi lever i dag, med andre familiemønstre og oppfatninger om hva som er en rettferdig fordeling av arv enn den tidligere loven som stammer helt tilbake fra 1972.

Den nye loven vil gjelde for alle dødsfall etter årsskiftet. Noen av endringene har betydning for deg som allerede har opprettet et testament, og andre har betydning for deg som en dag vil bli arving. I denne artikkelen gir vi en oversikt over de viktigste endringene, og hva endringene kan bety i praksis.

Pliktdelsarven økes

Den nye arveloven viderefører barns rett til arv etter sine foreldre – dette kalles «pliktdelsarven». Pliktdelsarven er den delen av arven som avdødes barn har krav på.

Pliktdelsarven er 2/3 av formuen etter den avdøde. Den resterende 1/3 kan arvelater fritt disponere over, og kalles derfor ofte «den frie tredjedel». Dette endres ikke i den nye loven.

Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses oppad ved at arvelater fastsetter det i testament. Resterende verdier kan arvelater da fritt bestemme over. Tidligere kunne pliktdelsarven begrenses til kr 1 000 000 per barn. Den nye arveloven øker denne begrensningen til 15 ganger grunnbeløpet (G), noe som per i dag tilsvarer ca. kr 1 500 000. At pliktdelsarven knyttes til grunnbeløpet betyr at beløpets størrelse vil oppjusteres årlig.

Hvis arvelater f.eks. etterlater seg to barn og ingen ektefelle, vil arvelater i testament fritt kunne bestemme hvem som skal arve den delen av formuen som overstiger 30 G - etter dagens grunnbeløp vil arvelater kunne bestemme hva han vil om arv for verdier utover
3 000 000.

Det er som hovedregel dødstidspunktet som avgjør om det er den nye eller gamle arveloven som gjelder for arven. Det betyr at dersom arvelater døde før 1. januar 2021 gjelder ikke den nye arveloven, men den gamle.

Testamenter laget før den nye arveloven

Dersom du allerede har opprettet et testament der du har begrenset dine barns arverett til pliktdelsarven, oppad begrenset til kr 1 000 000 per barn, lurer du muligens på om du må endre testamentet på grunn av den nye arveloven.

Det er fastsatt egne regler for denne situasjonen; som innebærer at endringen i den nye arveloven om økningen av pliktdelsarven til ca. kr 1 500 000 ikke gjelder før 1. januar 2022. Testament opprettet før 1. januar 2000 vil derfor følge den gamle regelen om at pliktdelsarven kan begrenses til kr 1 000 000 per barn, dersom dødsfallet skjer før 1. januar 2022.

Med samme testament altså med en begrensning av arven til barn til kr 1 000 000 pr barn, men hvor dødsfallet inntrer etter 1. januar 2022, vil pliktdelsarven blir oppjustert i samsvar med den nye arveloven til ca. kr 1 500 000 (15G) per barn.

Det er med andre ord ikke nødvendig å endre et testament som er opprettet før den nye arveloven trådte i kraft kun på grunn endringen om økning av pliktdelsarven - testamentet vil fortsatt være gyldig.

For deg som en dag blir arving en dag betyr endringen altså at du fra og med 1. januar 2022 vil ha rett på en høyere pliktdelsarv enn tidligere – selv om det allerede er opprettet testament hvor pliktdelsarven er begrenset til kr 1 000 000 etter de tidligere reglene.

Større frihet til å bestemme over verdifulle eiendeler i testament – hvem skal arve hytta?

Ved opprettelse av testament ønsker mange arvelatere å kunne bestemme over verdifulle eiendeler – hvem av barna skal f.eks. arve huset eller hytta?

Etter den tidligere arveloven kunne ikke arvelater med barn bestemme over eiendeler som var verdt mer enn 1/3 av formuen. I praksis medførte dette at arvelater ofte ikke kunne bestemme alene hvem av barna som f.eks. skulle arve nettopp hus eller hytte. Dette er nå endret.

Den nye arveloven medfører at arvelater nå kan bestemme hvem som skal arve verdifulle eiendeler i testamentet. Det betyr at foreldre i testament f.eks. kan bestemme at ett av barna skal overta hus, hytte eller annen verdifull eiendel, selv om denne er verdt mer enn 1/3 av den samlede formuen.

Gir denne endringen grunn for å endre testament?

Denne endringen medfører ikke at du må endre et allerede opprettet testament, men den kan bety at du ønsker det.

Den økte friheten og fleksibiliteten som endringen gir, gjør at det for mange kan være grunn til å se på testamentet på nytt. Dette fordi du nå kan bestemme over hvem som skal arve mer verdifulle eiendeler som f.eks. hus eller hytte i testament – som man hittil ikke har kunne bestemme i et testament uten å inngå avtale med barna.

For deg som arver slike verdifulle eiendeler, kan det være at verdien av f.eks. boligen eller hytta overstiger det beløp du har rett på når arven skal fordeles. Hvis verdien av eiendelen du har arvet overstiger det beløp du skal arve, vil du da måtte betale differanse til arveboet. Det betyr at pengene deles mellom de øvrige arvingene, slik at alle får sin del av arven.

Fradrag i arv ved forskudd på arv

Mange velger å gi større gaver eller forskudd på arv mens man fortsatt lever. Dette kan man gjøre både etter den nye og den tidligere arveloven. Slik gave eller forskudd på arv går likevel ofte til fradrag ved fordelingen av arven etter arvelaters død. Tidligere ble det gjort fradrag for gaver eller forskudd på arv arvingen mottok før arvelaters død, dersom dette var bestemt av arvelater eller hvis det kunne bevises at dette var det arvelater ønsket.

Den nye arveloven krever nå at arvelater når forskudd på arv gis stiller betingelse om at forskuddet skal trekkes fra ved det senere arveoppgjøret, dersom slikt fradrag skal gjøres senere. Det stilles med andre ord krav om at arvingen informeres om at gaven/forskuddet senere skal trekkes fra arven. Det betyr at arvingen kan velge å motta gaven eller forskuddet på arv, eller avslå dette og heller få arven når arven senere skal fordeles.

Hvilken betydning har endringen for tidligere forskudd på arv?

Hvis du allerede har gitt gave eller forskudd på arv uten at det var satt en betingelse om fradrag, men likevel hadde et ønske om at gaven/forskuddet skulle trekkes fra i arven etter deg – måtte du ha bestemt dette senest 31. desember 2020.

Det betyr at det etter dette tidspunktet ikke er mulig å trekke fra tidligere gitte gaver eller forskudd på arv, uten at slik betingelse allerede er satt. I praksis betyr det at arven kan bli skjevt fordelt mellom arvingene. Det kan likevel være mulig å rette opp denne skjevheten i testament, dersom formuen er så stor at den overstiger pliktdelsarven.

For deg som arver innebærer dette at gave eller forskudd på arv du allerede har mottatt, uten betingelse om fradrag, ikke blir trukket fra din del av arven når arven fordeles.

Begrenset arverett for samboere

Mange samboere håpet nok på at den nye arveloven ville jevne ut forskjellene mellom ekteskap og samboerskap. Det skjedde ikke.

Samboere har fortsatt ingen rett il å arve etter hverandre, med to unntak; dere har eller venter felles barn eller har vært samboere i mer enn fem år.

Hvis dere har eller venter felles barn, har du rett til å arve og til å sitte i uskiftet bo. Men som samboer kan man likevel ikke arve mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som vil tilsi i overkant av kr 400 000. Dette beløpet følger direkte av loven – og du er derfor ikke nødt til bestemme dette i testament.

Hvis dere ikke har felles barn, men har vært samboere i mer enn fem år – har du også rett til å arve dette beløpet – men da er du nødt til å bestemme dette i testament.

Hvis dere har vært samboere i mindre enn 5 år eller er uten felles barn betyr dette at dere kun kan gi hverandre arverett ved å bestemme dette i testament. En samboeravtale vil ikke gi arverett, men en samboeravtale kan likevel være viktig for å forklare hva dere eier felles – og hva som bare er ditt.

Du kan bestemme at din samboer skal arve mer enn 4G, altså i overkant av kr 400 000, så lenge du enten ikke har barn eller pliktdelsarven til dine barn respekteres (15 G per barn).

Hvis du har behov for hjelp med å opprette et testament, for eksempel for å rette opp en slik skjevhet som nevnt ovenfor, kan vi hjelpe deg med dette. Ta kontakt med oss på telefon eller e-post – kontaktinformasjon finner du på forsiden.

Foto: Håkon Sataøen