Barnets faste bosted

Ved samlivsbrudd mellom foreldre hvor den ene flytter ut, må foreldrene finne ut hvor barnet skal bo fremover.

Skal barnet bos hos mor, eller hos far? Eller skal barnet kanskje bo hos begge? Foreldrene må ta stilling til dette og finne en ordning for barnet, når samlivet i felles bolig er over.

Barnets faste bosted er det hjemmet barnet bor mesteparten av tiden og har sin hovedbase. Der skal barnet ha sin folkeregistrerte adresse. Hvis barnet bor fast hos en av foreldrene, vil den andre forelderen som hovedregel ha samvær med barnet. Dersom barnet bor omtrent like mye hos begge foreldrene, typisk at barnet bor annenhver uke hos hver, har barnet delt fast bosted. Barnet bor da fast hos begge foreldrene, selv om barnet kun kan ha en folkeregistret adresse.

Foreldrene kan avtale hvor barnet skal bo

Foreldrene har full avtalefrihet til å bestemme barnets bostedsløsning. Det betyr med andre ord at foreldrene selv kan bestemme hvor barnet skal bo, enten barnet kun skal bo hos den ene eller hos begge. En avtale om barnets faste bosted, kan foreldrene inngå på egenhånd. I praksis ønsker eller trenger mange foreldre likevel hjelp. Slik hjelp kan foreldrene få fra eksempelvis et familievernkontor, fra en advokat eller andre.

Dersom foreldrene ikke blir enige, må spørsmålet om hos hvem barnet skal bo, avgjøres av domstolen. Foreldrene må før en sak kan bringes inn til domstolene gjennomføre et meklingsmøte hos familievernkontoret.

Megling hos advokat som har erfaring fra domstolene, kan være hensiktsmessig for foreldre som strever med å bli enige. Ved slik megling kan foreldre få gode råd som kan bidra til å løse saken, basert på hva som er sannsynlig utfall i en rettssak. Å løse saken uten å gå til rettssak kan spare store ressurser, både i tid og krefter og ikke minst økonomisk.  Av meget stor betydning her er også å kunne spare barn fra å involveres i en slik tvist. Også det å kunne vise barna at man som foreldre klarer å bli enige og samarbeide etter samlivsbruddet, er av stor verdi.

Hva innebærer fast bosted?

Hvis barnet har fast bosted hos den ene forelderen, innebærer det at barnet bor og har folkeregistret adresse hos denne forelderen. Den som barnet bor fast hos kan ta de viktige beslutningene i det daglige livet til barnet alene. Dette kan for eksempel være beslutninger om hvor barnet skal gå i barnehage, hvilke fritidsaktiviteter barnet skal gå på, skolefritidsordning (SFO) mv. Bostedforelderen bestemmer også i utgangspunktet hvor i landet han/hun skal bo, og da hvor barnet bor.

Hvis barnet derimot har delt fast bosted, slik at barnet bor fast hos begge dine foreldre, må foreldrene bli enige om de viktige beslutninger og valg knyttet til barnets daglige liv. Det betyr at en ordning med delt fast bosted i stor grad forutsetter at foreldrene kan samarbeide og bli enige om slike spørsmål.

De valg som skal tas i dagliglivet til et barn, altså de løpende dagligdagse beslutningene om klær og mat, leggetider mm, er noe annet og de tas av den som til enhver tid har barnet hos seg.

Særlig om delt fast bosted

Barnet kan bo fast hos begge sine foreldre, og denne ordningen kalles delt fast bosted. Ofte innebærer en slik ordning at barnet bor omtrent like mye hos hver av foreldrene. Det er likevel ikke slik at ordningen krever en helt lik tidsfordeling mellom foreldrene. At det ikke er for stor forskjell i tiden hos hver av foreldrene, er likevel en fordel dersom man skal ha denne ordningen.

Et viktig kjennetegn ved ordningen er at foreldrene skal samarbeide om de større avgjørelser i barnets daglige liv. Eksempelvis om barnet skal gå i barnehage eller ikke, og eventuelt hvilken barnehage barnet skal gå i.

Dersom foreldrene har utfordringer med å samarbeide eller har et konfliktfylt forhold, vil det som hovedregel ikke ligge til rette for ordningen delt fast bosted. For eksempel kan det være nødvendig å bli enige om hvilken skole barnet skal gå på, og hvilke fritidsaktiviteter barnet skal delta på mv. Dersom foreldrene ikke klarer å samarbeide, går dette utover barnet. Dette kan i verste fall føre til en større konflikt mellom foreldrene som i enda større grad går utover barnet.

Delt fast bosted – folkeregistrert adresse

Selv om barnet bor fast hos begge foreldrene, kan barnet bare ha folkeregistret adresse hos en av foreldrene. I praksis har den folkeregistrerte adressen betydning for barnets skolekrets. Det kan derfor være hensiktsmessig at barnet har folkeregistret adresse hos den av foreldrene der barnet går på skole eller der barnet skal begynne på skole.

Det er likevel slik at man kan få registrert at barnet har delt fast bosted i Folkeregisteret. Dette kan man gjøre ved å sende avtalen om delt fast bosted til Skatteetaten (Folkeregisteret), underskrevet av begge foreldrene. Avtalen om delt fast bosted blir da lagt inn som en tilleggsopplysning, slik at begge foreldrene må samtykke dersom barnet for eksempel skal flytte.

Delt fast bosted – barnetrygd og barnebidrag

Barnetrygd utbetales fra NAV til barnets mor eller far, som et fast beløp per barn per måned, frem til barnet fyller 18 år. Når barnet bor fast hos begge sine foreldre, skal barnetrygden deles likt mellom foreldrene.  Om rettigheter til utvidet barnetrygd og småbarnstillegg henvises til NAVs nettsider.

Barnebidrag skal derimot betales av den av foreldrene med høyest inntekt, til den andre forelderen. Foreldre kan selv bestemme størrelsen på barnebidraget, dersom man blir enige. Hvis man ikke blir enige, må derimot NAV involveres ved at det kreves bidragsfastsettelse.

NAV har en kalkulator for beregning av barnebidrag. Denne kan være til hjelp for å finne størrelsen på bidraget eller til å sjekke om en endring i livssituasjonen fører til endring av barnebidrag. Kalkulatoren beregner størrelsen på barnebidraget etter de samme reglene som NAV bruker når NAV fatter bidragsvedtak.

Dersom NAV skal vurdere størrelsen på barnebidraget, er det viktig å være oppmerksom på at avtalen om delt fast bosted må kunne fremlegges.