Det meldes stadig om nye konsekvenser av coronaviruset (SARS-CoV-2), og myndighetene kommer løpende med nye anbefalinger, tiltak, herunder endringer i viktig regelverk for arbeidslivet. Her tar vi deg derfor gjennom reglene som gjelder for permittering mv. og de endringer som er gjort som følge av coronaviruset per dagens dato.

Hva er permittering?

Permittering er en midlertidig ordning, som innebærer at arbeidstakeren midlertidig fritas fra sin arbeidsplikt. Arbeidsgiver blir samtidig fritatt for sin lønnsplikt. Hel permittering betyr at arbeidsplikten bortfaller helt, mens en delvis permittering innebærer en reduksjon av arbeidstiden.

Ved en permittering består arbeidsforholdet fortsatt, og arbeidstaker har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringsgrunnen faller bort og arbeidsgiver gir beskjed.

Når kan en arbeidsgiver benytte permittering?

Det er sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Årsaken må være mangel på arbeid (oppdrag), eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse og innrette seg etter. Det er en rekke situasjoner som kan medføre saklig permitteringsgrunn, typisk ordremangel, råstoffmangel, naturkatastrofer og lignende.

Dersom coronaviruset medfører manglende underleveranser eller redusert etterspørsel, vil det være saklig grunn for å permittere. Det er nettopp slike situasjoner permitteringsadgangen er ment å omfatte.

Hvem kan permitteres?

En utvelgelse av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, må gjøres ut fra en helhetsvurdering av saklige kriterier og en forsvarlig vurdering av situasjonen. Her vil arbeidsgiver måtte vurdere hva som er riktig og rimelig for bedriften og den ansatte ut fra en vurdering av bedriftens behov, ansiennitetshensyn, faglige kvalifikasjoner, sosiale og personlige forhold som gjør seg gjeldende for den enkelte og økonomiske hensyn for øvrig.

I forbindelse med coronaviruset vil det som regel være riktig å legge ekstra vekt på å beholde faglige kvalifikasjoner i virksomheten, men det kan også være nødvendig å ta hensyn til at noen arbeidstakere rammes spesielt hardt.

Hvor lenge før må det varsles?

Før arbeidsgiver kan benytte permittering, skal de ansatte normalt varsles skriftlig med en frist på 14 dager. I dagens situasjon vil varslingsperioden i praksis være redusert til 2 dager som gjelder ved uforutsette hendelser. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale kan det foreligge særskilte frister og drøftingsplikt. Drøfting med tillitsvalgte i forbindelse med permittering er, uavhengig av om man er bundet av tariffavtale, god prosess.

NAV ser nå ut til å godta at varslingsfristen ved permittering på grunn av coronaviruset settes ned til 2 dager. Årsaken til at varslingspliktens lengde er satt til 2 dager, bør imidlertid komme klart frem i permitteringsvarselet. Det bør derfor kunne dokumenteres at lavere oppdragsmengde eller driftsstans skyldes coronaviruset, og at dette ikke har vært mulig å vente eller forutse.

Hva skjer med lønnen – ytelser fra NAV?

Arbeidsgiverperioden ved permittering på grunn av coronaviruset er satt ned fra 15 til 2 dager. Det betyr at permitterte vil få full lønn fra arbeidsgiver i 2 dager, etter at permitteringen inntrer.  Permittering inntrer etter at varselsperioden er ute, og da blir man hjemme/helt eller delvis avhengig av om man blir permittert 100 % eller delvis.

Folketrygdens regler om dagpenger ved permittering kommer inn etter utløp av arbeidsgiverperioden ved at arbeidstakeren kan få ytelser fra NAV. Vilkåret om at slike ytelser bare inntrer ved en viss reduksjon av stillingen er lempet ved at det er satt ned fra 50 prosent til 40 prosent. Det innebærer at arbeidstakere med redusert arbeidstid på minst 40 prosent vil ha krav på dagpenger hvis de ellers fyller vilkårene i dette regelverket.

Ventetiden for permitterte som søker dagpenger fra NAV er også redusert. Normalt er ventetiden 3 dager, før man kan få dagpenger under permitteringen. Nå skal man få dagpenger fra første dag under permittering som ikke dekkes av lønn fra arbeidsgiver. I praksis er dette fra dag 3 i permitteringsperioden.

Permitterte arbeidstakere vil motta ytelser fra NAV tilsvarende full lønn i 18 dager. Det er likevel et «tak» slik at inntekt over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (ca. kr. 600 000 i årslønn) ikke dekkes av NAV i 18-dagers perioden. Det er normalt krav om minsteinntekt på 1,5G for å ha rett til dagpenger, som nå settes ned til 0,75 G (ca. kr. 75 000 i årslønn). Etter utløpet av 18-dagers perioden vil dagpengene utgjøre 80% av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4% av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G. Dette er en kraftig økning av dagpengeytelsene.

Lengste-perioden for permittering er 26 uker. Etter dette er arbeidsgiver forpliktet til å betale de ansatte full lønn igjen. Eventuelt inntil en ny permitteringsperiode iverksettes, etter varsling mv slik som det er beskrevet foran.

Det ventes at endringer i permitteringsregelverket vedtas i dag 19.mars og at de skal tre i kraft «straks». Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette er midlertidig tiltak, endringer kan forekomme fortløpende.

Andre viktige endringer

Arbeidsgiverperioden for sykepenger ved sykdom som er knyttet til coronaviruset er satt ned fra 16 til 3 dager. Det betyr at NAV skal betale sykepenger fra dag 4 av sykdommen.

Arbeidstakere med omsorg for barn som må være borte fra arbeidet fordi barnehager og skoler holder stengt, og som ikke har mulighet til ha hjemmekontor – vil ha rett til omsorgspenger. Arbeidsgiverperioden for utbetaling av omsorgspenger er satt ned fra 10 til 3 dager i kalenderåret. I praksis betyr det at NAV betaler omsorgspenger fra dag 4. Antall dager man kan få omsorgspenger økes til 20 dager per ansatt, og 30 dager dersom man har flere enn 2 barn.

Arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgiver må betale av lønn og annen godtgjørelse for arbeid, settes ned 4 prosent for april og mai.

Avsluttende merknader

Vi vil oppdatere denne artikkelen i tråd med utviklingen av coronaviruset. Vi oppfordrer alle arbeidsgivere å følge med på de rådene norske myndigheter gir og til å holde seg oppdatert på FHI sine hjemmesider.

Dersom du har spørsmål om hvordan din virksomhet bør håndtere arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til coronaviruset, må du gjerne ta kontakt.