Hvilke regler gjelder for permittering som følge av coronaviruset etter de tiltak regjeringen har varslet i dag 13. mars 2020?

Det meldes stadig om nye konsekvenser av coronaviruset (SARS-CoV-2), også for norske selskaper. Spredningen av viruset kan nemlig føre til at noen arbeidsgivere blir nødt til å permittere sine ansatte fordi situasjonen medfører nedgang i oppdrag og inntekter. Det kan være utfordrende nok å få oversikt over spredningssituasjonen, om man ikke skal sette seg inn i reglene som gjelder i tillegg. Her tar vi deg derfor gjennom reglene som gjelder for permittering som følge av coronaviruset.

Hva er permittering?

Permittering er en midlertidig ordning, som innebærer at arbeidstakeren midlertidig fritas fra sin arbeidsplikt. Arbeidsgiver blir samtidig fritatt for sin lønnsplikt. Hel permittering betyr at arbeidsplikten bortfaller helt, mens en delvis permittering innebærer en reduksjon av arbeidstiden.

Ved en permittering består arbeidsforholdet fortsatt, og arbeidstaker har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringsgrunnen faller bort og arbeidsgiver gir beskjed. I situasjoner hvor arbeidsgiver ikke kan holde de ansatte i arbeid fordi inntektene svikter, vil permittering være et effektivt virkemiddel for å tilpasse arbeidskapasiteten ut fra den situasjonen som har oppstått.

Når kan en arbeidsgiver benytte permittering?

Hovedvilkåret er at «saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften» å permittere ansatte. Det er sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Årsaken må være mangel på arbeid (oppdrag), eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse og innrette seg etter. Det er en rekke situasjoner som kan medføre saklig permitteringsgrunn, typisk ordremangel, råstoffmangel, naturkatastrofer og lignende.

Dersom coronaviruset medfører manglende underleveranser eller redusert etterspørsel, vil det være saklig grunn for å permittere. Det er nettopp slike situasjoner permitteringsadgangen er ment å omfatte.

Hvem kan permitteres?

En utvelgelse av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, må gjøres ut fra en helhetsvurdering av saklige kriterier og en forsvarlig vurdering av situasjonen. Normalt vil det tas utgangspunkt i kriteriet om arbeidstakerens tjenestetid i virksomheten (ansiennitet). Hvilken vekt arbeidsgiver bør legge på ansiennitet beror på andre relevante kriterier, som blant annet kan være faglige kvalifikasjoner, sosiale forhold eller økonomiske hensyn.

I forbindelse med coronaviruset kan det være riktig å legge ekstra vekt på å beholde faglige kvalifikasjoner i virksomheten, men det kan også være nødvendig å ta hensyn til at noen arbeidstakere rammes spesielt hardt.

Hvor lenge før må det varsles?

Før arbeidsgiver kan benytte permittering, skal de ansatte normalt skriftlig varsles med en frist på 14 dager. I dagens situasjon vil varslingsperioden i praksis være redusert til 2 dager. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale kan det foreligge særskilte frister og drøftingsplikt. Drøfting med tillitsvalgte i forbindelse med permittering er, uavhengig av om man er bundet av tariffavtale, god prosess.

Ved permittering på grunn av uforutsette hendinger, kan fristen settes ned til 2 dager. NAV ser nå ut til å godta at varslingsfristen ved permittering på grunn av coronaviruset settes ned til 2 dager, så lenge permitteringen er uventet eller uforutsett. Årsaken til hvorfor varslingspliktens lengde er satt ned, bør imidlertid komme klart frem i permitteringsvarselet. Det bør derfor kunne dokumenteres at lavere oppdragsmengde eller driftsstans skyldes coronaviruset, og at dette ikke har vært mulig å vente eller forutse.

Hva skjer med lønnen?

Regjeringen la i dag frem tiltak om at arbeidsgiverperioden ved permittering på grunn av coronaviruset settes ned fra 15 til 2 dager. Det betyr at Folketrygden vil betale dagpenger til permitterte arbeidstakere fra andre dagen av permitteringen. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdagen arbeidstakeren er permittert.

Etter denne perioden er arbeidsgiver fritatt fra lønnsplikten i 26 uker. Det er Folketrygdens regler om dagpenger ved permittering som i denne perioden skal gi arbeidstakeren sikring for lønn. Etter disse 26 ukene vil arbeidsgiveren på nytt måtte betale arbeidstakeren lønn, for den resterende permitteringstiden.

Regjeringen reduserer også kravet til arbeidstidsreduksjon, fra 50 prosent til 40 prosent. Det innebærer at arbeidstakere med redusert arbeidstid på minst 40 prosent vil ha krav på dagpenger. I tillegg opphever regjeringen ventedagene før dagpengeutbetalingene starter.

Tiltaket skal behandles av Stortinget, men det er ingen grunn til å tro at det vil medføre endringer i det regjeringen la frem i dag. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette er midlertidig tiltak, endringer kan forekomme fortløpende.

Avsluttende merknader

Vi vil oppdatere denne artikkelen i tråd med utviklingen av coronaviruset. Vi oppfordrer alle arbeidsgivere å følge med på de rådene norske myndigheter gir og til å holde seg oppdatert på FHI sine hjemmesider.

Dersom du har spørsmål om hvordan din virksomhet bør håndtere arbeidsrettslige problemstillinger knyttet til coronaviruset, må du gjerne ta kontakt.