Foreldreansvar
Foreldreansvarets innhold er ansvaret for å ta viktige beslutninger om og for barnet og ansvaret for å gi barnet omsorg og omtanke.
Dette er fastsatt i barneloven. Foreldrene har som hovedregel foreldreansvar sammen.
Omsorgsansvaret betyr at barnet skal få kjærlighet, trygghet, oppmerksomhet, stell og pleie mv. Dette ansvaret inneholder også krav til å gi barnet en forsvarlig oppdragelse og forsørge barnet, slik som å gi barnet mat, klær mv. Loven gir ingen veiledning på hvordan omsorgen skal gis, men hvis omsorgen ligger under et minstemål vil barnevernet kunne gripe inn.
Beslutningsdelen av foreldreansvaret er meget viktig for barn og foreldre. Eksempler på viktige beslutninger som er en del av foreldreansvaret for barnet er valg av barnets navn, valg av skole, beslutninger om medisinsk behandling, flytting til utlandet, søknad og utstedelse av pass mv. Slike beslutningen skal tas ut fra det som anses som det beste for barnet, vurdert ut fra barnets behov og interesser.
Når foreldrene har foreldreansvaret for barnet sammen, skal disse beslutningene tas i fellesskap. Det betyr at foreldrene normalt må bli enige om alle viktige valg og beslutninger for barnet. Når foreldrene har foreldreansvaret sammen er begge foreldrene også verger for sitt barn i økonomiske spørsmål. Det vil si at foreldrene sammen må ta beslutninger om hvordan for eksempel arv, gaver og forsikringspenger barnet mottar skal brukes.
Hvis en av foreldrene har foreldreansvaret alene, tar forelderen derimot disse beslutningene alene.
Hvem har foreldreansvaret?
Normalt vil begge foreldrene ha foreldreansvaret for barn de har sammen.
Barnelovens regel om foreldreansvar ble endret fra og med 2020, slik at foreldre nå vil ha foreldreansvaret sammen for felles barn født etter 1. januar 2020 – enten man er gift, samboere eller bor hver for seg.
For barn som er født før 1. januar 2020, vil derimot den gamle regelen gjelde. Etter den gamle regelen vil foreldre som er gift ved fødsel ha foreldreansvaret for barna de har sammen. Dersom foreldrene senere blir separert eller skiller seg, vil de også ha foreldreansvaret for felles barn sammen. Videre vil foreldre som bodde sammen med fødsel ha foreldreansvaret sammen etter den gamle reglen, så lenge barnet er født mellom 1. januar 2006 og 1. januar 2020. Dette gjelder så lenge foreldrene ikke avtaler at en av dem skal ha foreldreansvaret alene, eller en av foreldrene reiser sak for domstolene og får foreldreansvaret alene ved dom.
Hvis foreldrene derimot ikke var gift eller samboere ved fødselen som nevnt ovenfor, vil mor ha foreldreansvaret alene etter den gamle regelen. Foreldrene kan likevel avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen. Slik avtale må da sendes til Skatteetaten (Folkeregisteret) for å være gyldig. Avtalen må være skriftlig og begge foreldrene må signere den. Far kan også reise sak for domstolen for å få foreldreansvar i slike tilfeller.
Etter de nye reglene kan mor også få foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke er gift ved fødselen, og hun sender melding til Skatteetaten (Folkeregisteret) om dette. Fristen for slik melding er innen 1 år etter at farskapet ble fastsatt. Normalt fastsettes farskapet ved fødsel, men det kan tenkes tilfeller hvor farskapet først fastsettes på et senere tidspunkt for eksempel hvor en annen viser seg å være biologisk far. Far kan derimot ikke kreve foreldreansvaret alene på denne måten, men far kan bringe saken inn for domstolen dersom han ikke er enig i at mor skal ha foreldreansvaret alene.
Dersom far ikke ønsker å ha foreldreansvar for barnet, og heller ikke bor sammen med mor, kan han motsette seg dette innen en frist på 1 år etter farskapet ble fastsatt. I så tilfelle vil mor få foreldreansvaret alene.
Når kan en forelder få foreldreansvaret alene? Kan du miste foreldreansvaret?
Foreldrene kan avtale at bare den ene skal ha foreldreansvaret alene, slik at den andre forelderen sier fra seg foreldreansvaret. Dette kan for eksempel gjøres når den andre forelderen er fraværende i barnets liv, og ikke ønsker å ta del i foreldreansvaret.
Hvis en av foreldrene ønsker foreldreansvaret alene må krav om dette bringes inn for domstolene. Typiske tilfeller hvor man ønsker å ha foreldreansvaret alene, er der man ikke vet hvor den andre forelderen befinner seg, eller der den andre forelderen har flyttet til utlandet og meldt seg ut av barnets liv. Forelderen som sitter igjen med ansvaret for barnet, har da behov for å ta viktige beslutninger for og i barnets liv uten den andre forelderens samtykke. Det kan for eksempel være problematisk å få tak i den andre for å få samtykke og signatur når man skal få pass til barnet, slik at man får problemer med utenlandsreiser.
Det er heller ikke sjeldent at en av foreldrene krever foreldreansvaret alene, der man opplever det som vanskelig å samarbeide med den andre forelderen. Det kan for eksempel være at foreldrekonflikten gjør det vanskelig for foreldrene å samarbeide om avgjørelser om barnet, som skolevalg, medisinsk behandling mv.
Dersom spørsmålet om å få foreldreansvaret alene bringes inn for domstolen i slike tilfeller, må retten ta stilling til om foreldrene skal fortsette å ha felles foreldreansvar eller om den ene skal fratas foreldreansvaret. Rettens avgjørelse her skal tas ut fra hva som er det beste for barnet, men det skal generelt sett mye til før en forelder som ønsker del av foreldreansvaret fratas dette. Grunnen er at domstolene som hovedregel anser det som barnets beste at foreldrene har foreldreansvaret sammen.
Hvilke rettigheter har en forelder uten foreldreansvar?
Selv om den ene forelderen ikke har foreldreansvar, har man likevel normalt rett til å være sammen med barnet (samvær) og rett til få opplysninger om barnet.
Dersom forelderen uten foreldreansvar ber om det, skal den forelderen med foreldreansvaret alene gi opplysninger om barnet. Dette kan for eksempel være opplysninger om barnets helse, hvordan det går i barnehagen eller på skolen mv. Som forelder har man rett til å vite om slike forhold i sitt barns liv, og denne retten gjelder frem til barnet fyller 18 år. Det er likevel viktig å være klar over at denne retten til opplysninger om barnet, innebærer at man må be om det. Forelderen med foreldreansvaret alene har dermed ingen plikt til å holde andre løpende orientert om forhold i barnets liv.