Skilsmisseoppgjøret

Det er mange helt spesielle regler som gjelder for ektefeller når de skilles.

Hvordan få orden på det økonomiske oppgjøret

Når man gifter seg etablerer man et økonomisk fellesskap med sin ektefelle; man kjøper ting sammen og man bruker ting sammen. Også der det kun er den ene som står for innkjøpet er det et økonomisk fellesskap. Fordi ekteskapet som hovedregel innebærer at man er sammen om alt; barn og det man eier sammen, og alle andre ting som inngår i livet. Dette endres ved at alt deles opp ved en separasjon og skilsmisse.

Spesialregler for ektefeller ved separasjon

Det gjelder enkelte særregler for økonomi under ekteskapet, men det er når ekteskapet avsluttes at det gjelder helt spesielle regler for ektefeller. Dette er regler som er helt spesifikt knyttet til separasjon- og skilsmisse-situasjonen, og som er svært annerledes på mange punkter enn det som gjelder ellers i det økonomiske liv. Mange blir svært overrasket over at for eksempel hvem av ektefellene som eier en eiendel ikke nødvendigvis har så stor betydning, når verdiene skal deles. Reglene er tekniske og til dels vanskelige, derfor har det som regel lite for seg å spørre venner og bekjente om hvilke regler som gjelder.

Ekteskapsloven gjelder som hovedregel

Det er reglene i ekteskapsloven som gjelder for den økonomiske delingen ved separasjon og skilsmisse. Dette kan man gjøre unntak fra; men før et samlivsbrudd kun ved bruk av ektepakt. Ektepakt er en signert avtale som bekreftes med vitners underskrift og som følger bestemte formkrav. Ektepakt kan være meget praktisk, men for det store flertall er ekteskapslovens regler velfungerende.

Likedeling av felleseiet 

Ekteskapslovens regler er begrunnet i at ektefellene har et livsfelleskap som gir seg uttrykk i regler om at de økonomiske verdier som skapes under ekteskapet, er skapt i fellesskap ved innsats fra begge ektefellene. Alt som er anskaffet av verdier under ekteskapet kalles derfor for felleseiet – og dette skal likedeles. Det er ikke av betydning hvem av ektefellene som har betalt for en eiendel som anskaffes under ekteskapet; alle verdier som bringes inn i ekteskapsperioden inngår i felleseiet.

Felleseiet er et begrep som kun brukes i ekteskapsjussen. Innholdet i begrepet felleseiet er ikke det samme som begrepet sameie. Sameie er regler om at der flere personer betaler for en eiendel sammen, blir de også eiere sammen av denne eiendelen med slike andeler som tilsvarer betalingen i forhold til kjøpesummen eller anskaffelsesverdien. Sameie kan også etableres uten at det betales noe, dersom det inngås en konkret avtale om å eie noe sammen.

En hovedregel ved skilsmisse er at alt som inngår i felleseiet skal likedeles mellom ektefellene. Det betyr i praksis at eiendeler skal verdsettes, og gjeld skal trekkes fra. Verdien etter fratrekk av gjeld skal deles led like deler på hver ektefelle.

Begge ektefellers innsats teller – den hjemmeværendes innsats verdsettes på linje med den yrkesaktives innsats

En særregel for ektefeller som adskiller seg fra hva som gjelder på andre livsområder, er at den hjemmeværendes innsats ved å ta seg av små barn og arbeid i hjemmet, har konkret økonomisk betydning. Den hjemmearbeidenes innsats skal som hovedregel vurderes økonomisk som likeverdig med den utearbeidenes økonomiske innsats, hva gjelder de anskaffelser som gjøres under ekteskapet. Det innebærer i praksis at dersom man har innrettet seg slik at en er hjemme og tar seg av små barn, og den yrkesaktive med sin lønn nedbetaler huslånet, skal den hjemmeværendes innsats som hovedregel medføre at begge parter får lik eierandel i den delen av boligen som er nedbetalt lån.

Separasjonsbevilling

Når samlivsbruddet er et faktum – som hovedregel ved at en flytter ut fra den felles boligen – er det praktisk å snarlig innhente en separasjonsbevilling. Separasjonsbevillingen er en formalisering av samlivsbruddet, og skaper sånn sett en tydelighet over beslutningen om å avslutte samlivet. Separasjonsbevilling utstedes av statsforvalteren etter at et skjema for det er innsendt til statsforvalteren. Alt kan gjøres digitalt ved å gå til statsforvalteren.no og slå opp under feltet separasjon og skilsmisse. Når separasjonsbevilling er innhentet, kan man søke om skilsmisse etter 1 år.

Faktisk separasjon

Separasjonsbevilling er ikke en nødvendighet. Dersom man flytter fra hverandre, er det tilstrekkelig for å si at det foreligger en separasjon – en faktisk separasjon. Man kan da få innvilget skilsmisse, ved å sende søknad om dette til statsforvalteren, 2 år etter samlivsbruddet. Se søknadsskjema hos statsforvalteren.no, under feltet separasjon og skilsmisse.

Hvilke eiendeler skal deles

Helt sentralt i det økonomiske oppgjøret – skifteoppgjøret – er å få satt tidspunktet for delingen. Dette kalles skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er den datoen som bestemmer hvilke eiendeler og hvilken gjeld som inngår i det som skal deles.

Skjæringstidspunktet er den datoen ektefellene flytter fra hverandre, eller datoen for separasjonsbevilling; den av disse datoene som kommer først er den dato som settes som skjæringstidspunktet. Ved uklarhet med hensyn til hvilken av disse som kommer først, er det datoen på separasjonsbevillingen som gjelder.

Dersom man blir enig, kan skjæringstidspunktet settes til den dato man enes om.

Når man har fastsatt denne datoen, lager man en liste over alle eiendelene til begge ektefellene og all gjeld tilhørende hver av ektefellene. Det som skal deles er dermed eiendeler og gjeld hver ektefelle hadde på den dato man har fastsatt som skjæringstidspunktet. Her gjelder visse viktige unntak; det som er særeie og det som er verdier som går inn under skjevdeling skal ikke deles. Nærmere om dette nedenfor og i linkene i setningen foran.

Det spiller ingen rolle hvem som har anskaffet eiendelen eller hvem som er ansvarlig for gjelden. Alt av eiendeler og gjeld, altså alt av økonomisk verdi som tilhører hver av ektefellene eller begge skal med. Det betyr at eiendeler som anskaffes eller gjeld som stiftes dagen etter skjæringstidspunktet, ikke skal med på listen. 

Skal aksjer deles ved separasjon og skilsmisse?

Dersom en ektefelle eier aksjer, også i virksomheten man selv jobber i, vil disse normalt anses som hvilken som helst annen eiendel i skifteoppgjøret. Det betyr at aksjene skal med på skiftelisten, og at verdiene av aksjene skal deles.

Særeie – skal ikke med i skiftelisten

Særeie er verdier som er fastsatt i ektepakt som særeie, eller verdier som man har fått som arv eller gave og giveren har bestemt at skal være særeie.

Dersom man har eiendeler som er særeieverdier, skal de tas ut av listen over det ektefellene skal likedele. Eiendeler som er særeie beholdes av den som eier eiendelen. Det samme gjelder gjeld som er brukt til anskaffelse av særeie-eiendelen.

Det er en klar fordel om det som er særeie er anskaffet kun av én ektefelle. Der en gjenstand er definert som særeie og er anskaffet av begge, er det reglene om sameie som gjelder – ikke ekteskapslovens regler.

Skjevdeling – skal ikke med i skiftelisten

Hva menes med skjevdeling – og hvilke verdier kan kreves skjevdelt?

En annen kategori som skal ut av skiftelisten – dvs listen over det ektefellene skal likedele – er såkalte skjevdelingsverdier. Skjevdelingsverdier er verdier man hadde med seg inn i ekteskapet eller som man har fått som arv eller gave, og som man på skjæringstidspunktet fremdeles eier og kan identifisere.

Hvordan nå frem med et skjevdelingskrav

Dersom man for eksempel eide en leilighet før ekteskapet ble inngått, og senere har skutt denne egenkapitalen inn i den boligen man har på skjæringstidspunktet, kan man ha et skjevdelingskrav. Siden loven stiller høye krav til bevis for skjevdeling må man for det første kunne dokumentere at man hadde egenkapital i leiligheten da man giftet seg, og ikke hadde annen gjeld som var høyere enn egenkapitalen. Videre må man kunne dokumentere at denne egenkapitalen ble ført inn i boligen man kjøpte senere og som man har i dag. Dette skaper ofte utfordringer fordi det er vanskelig å finne bank- og meglerdokumentasjon som viser veien fra de opprinnelige verdier til der verdien er plassert i dag. 

Skjevdelingsverdier som er brukt opp

Dersom man hadde egenkapital før man giftet seg eller får arv eller gave under ekteskapet, og velger å bruke det på ferier og annet forbruk, har man ikke skjevdelingsmidler som kan holdes utenfor listen.

Hvordan beregne et skjevdelingskrav

Dersom man klarer å rekonstruere en skjevdelingsverdi skal denne verdien beregnes. Dette er ofte kompliserte regnestykker, og som hovedregel bør man søke råd hos en erfaren advokat for hjelp her.

Særeie-unntaket og skjevdelingsunntaket er de viktigeste unntakene som skal gjøres med hensyn til hva som skal deles. Det er enkelte andre unntak også knyttet til pensjon, erstatningsutbetalinger og personlige eiendeler. Disse unntakene er sjelden i bruk.

Verdsettelse av de verdier ektefellene skal dele

De eiendeler/verdier som skal med i skiftelisten må verdsettes. De eiendeler som en av ektefellene eier helt alene, eller med en eierandel på mer enn 75 % skal verdsettes til verdien på skjæringstidspunktet. Der ektefellene eier noe sammen er regelen at verdsettelsen skal gjøres på det tidspunktet ektefellene blir enig om at en av de skal overta eiendelen. Dersom ingen skal overta en slik eiendel som begge eier sammen, skal den selges og da vil verdien gi seg selv ved salgsprisen. På det foreløpige stadiet – når skiftelisten lages med sikte på å skaffe seg en oversikt – kan det være greit å sette verdien på alle eiendelene til skjæringstidspunktet. Så kan skifte-listen oppdateres med riktig verdi på et senere tidspunkt, når det blir klart hvordan eiendelene skal fordeles.

Hvordan skal boligen verdsettes?

Verdsettelse av boligen kan være vanskelig, og det er ofte her ektefellene blir uenige. Ekteskapsloven sier at boligens verdi skal settes til salgspris. Hvis boligen ikke skal selges, eller der man vil ha en foreløpig oversikt over verdien, kan det være praktisk at hver av ektefellene innhenter en takst og setter verdien på boligen til gjennomsnittet av disse to takstene.

Likedeling av verdiene på skiftelisten – nettoverdien

Når man har fastlagt hva som skal med på skiftelisten må man beregne nettoverdien at det som fremgår av listen. Nettoverdien er verdien av alle eiendelene lagt sammen og deretter med fradrag for summen av gjelden på listen.

Nettoverdien av listen deles i to. Og det tallet man da kommer frem til er den andel av verdiene i ekteskapet, hver av ektefellene skal ha – eventuelt tillagt særeie og skjevdelingsverdier. 

Hvordan skal eiendelene deles ved separasjon og skilsmisse – hvilke eiendeler har man krav på?

Denne beregningen – likedelingen av nettoverdiene på skiftelisten sier ingenting om hvilke eiendeler hver av ektefellene kan få med seg videre. Hva hver av ektefellene sitter igjen med må beregnes når man har avklart hva som skjer med eiendelene og gjelden. Først når denne beregningen er gjort vet ektefellene hvordan oppgjøret ser ut. 

Hvem skal overta boligen ved separasjon og skilsmisse?

Hvem som har betalt for en eiendel har som sagt ingenting å si når det gjelder hva som skal med på skifte-listen og som da inngår i de verdier som skal likedeles. I den verdimessige delingen har således ikke eierforhold betydning. Når det kommer til fordelingen av eiendelene har derimot eierforholdene betydning.

Hvilken av ektefellene eier felles bolig? Spesialregler for ektefeller

Den ektefelle som eier en eiendel fullt ut vil i et skifteoppgjør, kunne kreve å overta denne eiendelen – også boligen. Ved sameie er det annerledes. Dersom en ektefelle eier mer enn 75 % i en eiendel som er i sameie, vil denne også kunne kreve å overta eiendelen.

I andre sameiekonstellasjoner må ektefellene bli enige om hvem som skal overta, hvis ikke må eiendelen selges. Det gjelder enkelte unntak fra dette der en av ektefellene har en særlig grunn til å overta boligen – som for eksempel en spesiell tilknytning til denne – vil dette kunne bety at denne ville kunne kreve å bli eier av boligen ved å betale den andre ektefellen ut. I slike sameietilfeller er det også en særregel som medfører at den ektefellen som blir boende med barna ofte vil kunne ha rett til å overta boligen og kjøpe ut den andre ektefellen.

Når det ikke er aktuelt å selge en eiendel, og det ikke er så lett å bli enige om hvem av ektefellene som skal overta for eksempel boligen i skifteoppgjøret, vil reglene som bestemmer eierforhold komme inn. Disse er helt spesielle for ektefeller på flere punkter.

Hovedregelen er at den som betaler for en ting, blir eier av denne. Hvis flere betaler for en ting sammen, blir disse sameiere i denne med slik andel som tilsvarer det som er betalt i forhold til kjøpesummen. I ekteskap er det viktige unntak fra dette, som gjelder for bolig, innbo og fritidseiendom. I ekteskap vil hjemmearbeidenes innsats der det er små barn telle som betaling for disse verdiene, på linje med løpende nedbetaling av lån med lønnsmidler fra den ektefelle som er yrkesaktiv. En annen spesialregel om hva som er betaling av bolig, er at betaling av løpende husholdningsutgifter som matinnkjøp og lignende er likestilt med nedbetaling av lån. Dersom ektefellene fordeler økonomien slik at en betaler ned lån med sin lønn, og den andre betaler andre løpende kostnader for familien, vil ektefellene opparbeide samme eierandel i boligen i den eierandel som er knyttet til nedbetaling av lånet.

Kan min ektefelle kreve å bli boende i boligen?

Dersom man eier boligen sammen, kan begge kreve å bli boende inntil skilsmisseoppgjøret avsluttes. Motsatt kan ingen av ektefellene kreve at den andre flytter ut. Det praktiske er likevel at man blir enige om hvem som blir boende og hvem som flytter ut. Det er viktig at man kommer til en løsning på dette. Dette fordi man må ha bodd fra hverandre i separasjonstiden, før man kan søke om skilsmisse. Hvis man har bodd sammen i deler av separasjonsperioden, vil det derfor gjelde en ny frist fra man flytter fra hverandre igjen til man kan få skilsmisse.

Kan man kreve husleie fra ektefellen som bor i boligen?

Den av ektefellene som flytter ut av boligen man eier sammen, kan kreve husleie fra den som blir boende. Man kan da kreve husleie ut fra eierandelen man eier. Husleien beregnes ut fra markedsverdien. Hvis man eier boligen sammen 50/50, betyr det at man kan for eksempel kan kreve husleie på kr 15 000 hvis boligen kunne vært utleid for kr 30 000 i måneden.

Man kan kreve husleie fra det tidspunktet man fremmer krav om dette overfor ektefellen. Dette bør gjøres skriftlig, for eksempel ved å sende en e-post om dette. Man kan derimot ikke kreve husleie tilbake i tid. Det anbefales derfor at man ber om husleie allerede fra det tidspunktet man flytter ut. Det er likevel helt opp til en selv om man ønsker å kreve dette eller ikke. Men i praksis er det ofte av stor betydning å få husleie fra den som blir boende, slik at man for eksempel har råd til å leie noe eget frem til skilsmisseoppgjøret avsluttes.

Hva skjer med gjeld ved separasjon og skilsmisse

Skiftelisten som er beskrevet foran og som leder til et likedelingstall er basert på at gjelden innfris. Det gjøres i så tilfelle ved at eiendeler på skiftelisten blir solgt og dekker gjelden. Det er ingenting i veien for at gjeld videreføres. Der en gjeldspost tilhører en av ektefellene er det ikke noe som behøves å gjøres, fordi skiftet ikke har betydning for låneavtalen og gjelden vil løpe videre i samsvar med låneavtalen hvis ingenting gjøres. Der gjelden er knyttet til en låneavtale hvor begge ektefeller har signert som betalere, må gjelden innfris endelig før skiftet er ferdig. Dersom en av ektefellene vil videreføre lånet alene, må gjelden eventuelt refinansieres slik at den andre ektefelle slettes som skyldner.

Løpende gjeld

Gjeld løper som før selv om det skjer et samlivsbrudd, inntil gjelden eventuelt blir innfridd eller refinansiert i forbindelse med at skiftet blir gjort ferdig og skifteavtalen kommer på plass. I perioden inntil en avklaring mellom ektefellene foreligger av skiftet, må gjelden betjenes. I denne mellomperioden fra samlivsbruddet til en endelig avklaring i form av en skifteavtale foreligger, vil den av ektefellene som har inngått låneavtalen være ansvarlig for å betjene gjelden. Hvis begge ektefeller har signert på låneavtalen, typisk et gjeldsbrev, er begge ektefeller ansvarlige.

Når det gjelder boligen er det nødvendig å betjene lånet uansett hvem som har signert låneavtalen, dersom man vil unngå at banken begjærer boligen tvangssolgt. Et samlivsbrudd er krevende økonomisk og det er ofte en fordel å bli enig med banken om å kun betjene rentene inntil skifteavtalen er på plass.

Skal studielån deles ved separasjon og skilsmisse?

I de tilfeller hvor ektefellene bare har eiendeler som er med på skiftelisten, og heller ikke har eiendeler som skal skjevdeles, kan ektefellene trekke fra all gjelden sin. Det spiller da ingen rolle hva slags gjeld det er snakk om, for eksempel billån, forbrukslån eller studielån.

Hvis ektefellene derimot har eiendeler som skal holdes utenfor likedelingen, som særeie eller skjevdelingsverdier, gjelder andre regler og gjeld skal som hovedregel først dekkes innenfor rammen av slike verdier.

Hvordan fordeler man innbo i et ektefelleskifte

Innbo fordeles som regel ved at man blir enig om hvem som over tar hva. Det som er arv og det som man eide før man giftet seg, er ikke med i det som skal fordeles. Det tas ut før man begynner delingen. Det er som hovedregel fullstendig upraktisk å bringe spørsmålet om fordeling av innbo inn for retten. Det er også som hovedregel også lite hensiktsmessig å bruke advokat i særlig grad på spørsmål knyttet til innbo. Regelen er at dette skal likedeles, med de unntak som er nevnt foran. Klarer man ikke å bli enige, får man bruke loddtrekning og velge annenhver gang.

Skilsmisseoppgjør og firma

Hovedregelen er at også verdien av firma man eier skal deles. Dette gjelder så lenge det ikke er avtalt at firmaet skal være den ene ektefellens særeie, eller hele eller deler av firmaet kan skjevdeles.

Hovedregelen er at salgsverdien av firmaet styrer verdien i skilsmisseoppgjøret. Det kan likevel være vanskelig å innhente en takst for hva verdien av firmaet er. Det anbefales derfor at man tar kontakt med noen med god ekspertise på verdsettelse av selskaper, dersom man ikke klarer å bli enige om verdien av firmaet. 

Avslutning og ferdigstilling av skifteoppgjøret

Når det er bestemt hvem som skal overta boligen og andre eiendeler som bil med videre, foretas et regnestykke som tar utgangspunkt i tallet som fastsatte hva man skulle ha av verdi ut av skiftelisten. Dersom man overtar eiendeler for større verdier enn dette tallet, skal man betale det overskytende beløp til ektefellen. Og dersom man overtar gjeld, vil det medføre at tallet beregnet ut fra skiftelisten økes tilsvarende gjeldsbeløpet.

Det er en klar fordel å få laget en skifteavtale som signeres av begge ektefeller der det fremgår hvordan skifteoppgjøret er gjort, og at det er gjennomført og ferdig. Dette kan vi hjelpe til med ved at du kontakter oss for bistand.

Kan man inngå avtale om skilsmisseoppgjør?

Ektefeller har avtalefrihet, og er ikke bundet av reglene i ekteskapsloven. Denne avtalefriheten gjelder først når samlivsbruddet er et faktum. Dersom ektefellene, etter at de har innhentet separasjonsbevilling blir enige om det, kan de lage en avtale ut fra egne synspunkter om hva som er den beste løsningen for det økonomiske oppgjøret seg imellom. Det er viktig at en slik avtale er skriftlig.

Det er videre viktig at det i den skriftlige avtalen står at skilsmisseoppgjøret er endelig og faktisk gjennomført. Dette fordi det kan oppstå uenighet i etterkant om hvorvidt skilsmisseoppgjøret faktisk er ferdig. Det kan også være hensiktsmessig å få vitner til å bekrefte avtalen. En meget praktisk fremgangsmåte og som gjør at det ikke er nødvendig med vitner, er å sende avtalen på mail til hverandre og bekrefte til hverandre at man er enige om avtalen.

Når en slik avtale er inngått, er den bindende. Det betyr at man ikke kan ombestemme seg, og at hver av partene kan gå til domstolene for å få avtalen gjennomført, dersom den andre ikke samarbeider som forutsatt.

Fordeler med bistand ved skilsmisseoppgjøret

Det kan lønne seg å få bistand fra advokat ved det økonomiske oppgjøret etter skilsmisse, slik at man får oversikt over reglene som gjelder og kan få til gode og rettferdige løsninger. Vi tar gjerne en samtale med deg om dette.

Vi ser at det oppstår mye uenighet også der ektefeller har forsøkt å få til en avtale på egen hånd. Det kan være uklarheter i teksten, man har snakket forbi hverandre eller man har ikke hatt en god nok forståelse om hva avtalen betyr i praksis. Ved å gå til advokat kan man få på plass gode og presise avtaler. Der ektefeller er uenige kan man få rådgivning i felleskap eller enkeltvis av erfarne advokater som har gjort dette mange ganger før. Det kan være mer økonomisk enn å inngå avtaler man ikke forstår konsekvensene av.